| |
|
Sekretariat
Sekretariatet for SKO er ved Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Seniorrådgiver Arild Melleby er sekretær for SKO.
Samdriftenes Kontaktorgan BA
Postboks 115
2026 Skjetten
Tlf: 64 83 20 00
Faks:64 83 20 01
E-post: arild.melleby@norgesvel.no
Org.nr.: 985 717 605 MVA
Kontonr.: 9365.0538321
Disse støtter SKO:
|
|
|
|
For samdrifter i melkeproduksjon
Samdriftenes kontaktorgan (SKO) er en interesseorganisasjon for samdrifter i melkeproduksjonen. Alle godkjente samdrifter kan bli medlemmer. Organisasjonen har som formål å ivareta samdriftenes felles interesser gjennom et nært samarbeid med det faglige og politiske miljøet, og å utføre enhver virksomhet som er naturlig knyttet til samdrifter.
|
|
|
Samdrift i mjølkeproduksjon - å snakke opp - å snakke ned
Det er mange rare uttrykk som kommer og går i vår dagligtale. Nå er det på mote " å snakke opp " dersom det er noe som skal fremheves eller som en synes har fått for liten oppmerksomhet. I motsatt fall "snakkes det ned".
Innspill til Jordbruksforhandlingene 2012
Samdriftenes Kontaktorgan var i møte med Norges Bondelag 5. mars 2012 der våre innspill blir lagt fram. Framdriften i forbindelse med Jordbruksforhandlingene er slik:
27. april: Jordbruket presenterer sitt krav
7. mai: Staten presenterer sitt tilbud
16. mai: Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet
Årsmøte i SKO er 2.-4. mars i Oslo
Årets årsmøte foregår sentralt i Oslo på Thon Hotel Opera/Bjørvika Konferansesenter som ligger v/ Oslo Sentralstasjon. Første dagen besøker vi TINE`s nye anlegg på Kalbakken. Dagen fortsetter med program i Bjørvika Konferansesenter der daglig leder i Landbruksråd, Ole Christen Hallesby setter fokus på landbruksmeldinga med vekt på samdrift. Prosjektleder Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor, tar opp et spennende tema; Liberalisering av landbrukspolitikken i Europa - konsekvenser for produksjon og meieri i Sveits, Sverige og Finland. Dagen avsluttes med årsmøtemiddag. Lørdag formiddag er det årsmøte. En kan også oppleve Oslo`s mange kulturelle tilbud. - Det er hyggelig at over halvparten av deltakerne er med på Wallmans, Oslo, hvor vi opplever et forrykende dinnershow med god mat, dans, akrobatikk og mye humor, sier ansvarlig for årsmøteweekenden, Arild Melleby. Program for årsmøtet 2012
Ny kvoteforskrift - melk
Forskriften gir ingen store endringer for etablerte samdrifter. Leveransekravet for de som ønsker å gå inn i samdrift gjelder ikke lenger. Det blir vanskeligere å ta inn sovende kvote i samdrift. Nye regler angående etablering og oppløsning. Ny forskrift vedtatt 23.12.2012. Les mer om den nye melkekvoteforskriften.
Kven skal produsere melka?
Landbruksmeldinga lover å øke matproduksjonen, men da må melkeprodusentene få bedre rammebetingelser. Samdrift er en god driftsform, men mange sliter med dårlig økonomi. Nestleder i SKO, Malvin Harnes har skrevet en artikkel i Romsdals Budstikke 15.02.2012. Les artikkelen her: Kven skal produsere?
SMOK med nye hjemmesider
Straumsnes Mjølk og Kjøt har lansert nye hjemmesider. I desember fikk SMOK Fjalerprisen for nyskaping, utvikling og bidrag til optimisme i landbruket. Prisen bestod av et kunstverk og 15.000 kroner, og pengene ble benyttet til å utvikle et nytt nettsted som ble lansert nå i juni.
Samdriftene er statens sparegris
Staten sparer 700 millioner i året på melkesamdriftene. Pengene går til store enkeltbønder. Nå endrer samdriftene taktikk. En samdrift i Hallingdal avsluttes da økonomien er for dårlig. Dette skriver Nationen 11.mars 2010. I samme artikkel uttaler SKO at reduksjon i tilskudd resulterte i at hver tredje samdrift gikk i minus etter fjorårets jordbruksoppgjør. SKO hadde også en kronikk "Samdrifter og krav" i samme avis.
Bli medlem i SKO:
Vi arbeider for bedre rammevilkår
Flere medlemmer i SKO gir større muligheter for å nå fram med våre krav. Det er viktig å stå samlet. SKO har stadig forhandlinger med avtalepartene, noe som nesten er umulig for samdriftene alene. Vi har en god dialog med både faglag og departement. Slik rammevilkårene har utviklet seg de siste årene har SKO en viktig rolle. Forholdene må legges til rette slik at familiene kan leve av drifta og fortsatt bo på bruket. Dette er også viktig for rekrutteringen.
Forskningsrapport om samdrifter
Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført en større undersøkelse blant samdrifter i prosjektet "Samdrift – trugsmål mot småskalajordbruket eller berre ei rasjonell føretaksøkonomisk tilpassing. Ein studie av konsekvensar av drift." Her understrekes det hvilken positiv betydning samdriftene har for strukturrasjonaliseringa og for bygdene. Rasjonaliseringa ville gått langt raskere uten samdrifter. De alle fleste har to deltakere og fungerer med aktive deltakere. Resultatene er presentert i rapport nr 3/07: Samdrift i melkeproduksjonen, og kan leses her: Samdrift i melkeproduksjonen
|
|
|
|
|
